Mai 2018 Veneport

Da er vi kommet oss hjem etter 16 ventedager i Spania. 16 varierende dager i henhold til form, men med veldig hyggelig selskap av Stine og Per- Ivar. Og for et vær vi kom hjem til. Fantastisk!

 

 

 

 

Flyturen hjemover på mandag var mild sagt slitsom. Å sitte rett opp og ned i 3,5 time med operert mage er en ting, men å ha en 3- åring bak som sparket i sete, skrek og kastet leker fremover, var rett og slett irriterende. Grrrrrrr

Tirsdag var det tidlig opp for å få operert inn veneporten. Starter som vanlig med blodprøver, så var det bare å vente, vente og vente til de finner en ledig tid til meg (godt jeg er tålmodig haha). Avdelingen (Gyn1), pleier å få tilsendt timeplan fra operativ avdeling dagen i forveien, men på grunn av pinsen hadde de ikke det denne dagen. 

Så ble det endelig min tur. Jeg fikk med meg en sykepleierstudent, som forøvrig også er vår skjønne nabo JVØ. Det var første gang for oss begge to, så vi var litt nervøse. Vi suste gjennom undergangene fra Kvinne Klinikken og sentralblokken i golfbil. Ja det var det- en golfbil.

Inngrepet ble gjennomført med lokalbedøvelse og tok en times tid. Det mest ubehagelige var nok den grønne duken som ble lagt over hode på meg. Fikk litt klaustrofobi. Så lenge kirurgen fortalte hele tiden hva han gjorde, gikk det fint.  Og igjen er jeg fasinert av hva de kan utrette.

På halsen ser dere et lite sår. Her går de inn og finner hovedåren. De tekker et kateter ned til punktet på brystet hvor det er festet en "silikonpute" innunder huden. Denne puten er hul og dekket av membran. Når jeg skal ha cellegift, fører de da nålen inn i membranen, og vips går det rett i blodet. Blodårene på armene mine er nok veeeeeldig glad for denne varianten.

 

I morgen er det CT og tirsdag starter cellegiftbehandlingen. Da blir det ukentlige kurer i 8 uker i første omgang. Da gjenstår det å se om denne giften tar knekken på eller stopper utviklingen av kreften. Eventuelle bivirkninger får jeg ta som de kommer, men håper at de ikke blir alt for stor. 

KRYSSER ALT JEG HAR FOR AT DETTE GÅR VEIEN. 

Ha en fin dag alle sammen og nyt fineværet. 

 

Mai 2018 HIPP HIPP HURRA

Gratulerer med dagen alle dere skjønne     . 

Ha sett litt på Bergens Tidene sin direktesending fra hovedprosesjonen.  Fantastisk å se så mange festkledde, flotte, blide og isspisende bergensere. For et folkehav og for et vær! 

Dere kan tro jeg fikk sjokk i går. Per- Ivar, eldste sønn, stod plutselig på døren og smilte fra øre til øre. Hææææ. Skjønte ingenting. Hva gjør han her? Jeg er jo i Spania og han i Norge. Snappet jo med han om morgenen. Han hadde  da akkurat kommet hjem fra nattjobb. Gledet seg til å finne sengen. 17. mai skulle han feire med resten av familien Eliassen hos tante Elin.

SNAKK OM Å BLI LURT TRILL RUNDT. Love it ♥   

 

Planen i dag var å feire 17.mai i Torrevieja med Torild og Vidar. Formen er så som så, så vi har valgt å være i ro her på Mar Menor i stedet- er nok det beste.   Har sendt gutta ut på golfbanen no. Det hadde de ikke noe imot:). Jeg tar meg en lur og håper kroppen  er bedre om et par timer. 

 

  HIPP HIPP HURRA     KOS DERE MASSE I DAG.

Mai 2018 Mor- datter- lykke

I går reiste Stine hjem etter fem fantastiske dager med oss her på Resorten. Vi har hatt det utrolig kjekt. Stine har nok hatt godt av en husmorferie. Tror ikke hun har sover så lenge om morgenen siden før hun fikk barn. Vi var stort sett på Resorten siden jeg ikke er så mobil, men så lenge vi har godt selskap, trenger vi ikke annet.

Planen var at vi skulle ut å spise masse deilige middager, men fant fort ut at det var bedre for meg å være hjemme. Den første kvelden vi var på restaurant, sto jeg ved bordet mer enn jeg satt.  Rolf vartet oss opp med det ene måltidet etter det andre. Terningkast 6 til "Restaurant El Mr. Rolf"  både på service og smak.

Etter laaaange frokoster, satt vi på terrassen eller ved bassenget og skravlet dagen lang. Disse dagene er jeg veldig takknemlig for at vi fikk til. Hadde håpet på at Per- Ivar og Espen også kunne tatt seg en tur, men skjønner at det ikke er så lett iht jobb. Hadde heldigvis en uke med hver av de i januar/mars

Rolf har leid en liten mobil scooter til meg slik at vi kunne ta oss en tur på strandpromenaden. Det var nok ikke så gunstig som vi trodde. Det humpet og dumpet på den fliselagte veien. En hånd på styre og en på den ristende magen. Det er nok ikke mye til støtdemper på den derre mopeden nei.. Men men, jeg fikk da luftet meg litt. Scooteren fungerer utmerket på handlesenter og markedet.

 

I går fikk jeg telefon fra Haukeland sykehus. Jeg skal få operert inn veneport 22. mai og ta CT 25. mai. Endelig har jeg noen datoer å forholde meg til. Reiser hjem til Bergen 21.mai.

På grunn av at blodårene mine er blitt "vanskelige" etter cellegiften, opererer de inn en veneport på meg. Dette er en liten beholder i plast eller metall som de legger inn under huden. Tror det blir på brystet ett sted. Fra denne går det et lite kateter inn i en stor åre/kar. De kan da gi meg cellegiften direkte inn porten og ikke via veneflon på hånden/armen. Selv om jeg kvier meg litt til å få satt den inn, blir det godt å slippe den forferdelige sviingen jeg hadde  på håndbakken og oppigjennom årene sist jeg hadde kur. 

Dato for ny kur er ikke satt ennå, men jeg håper den kan starte allerede uken etter.

 

En liten morsom sak på tampen. JEG HAR FÅTT KRØLLER.

Har aldri hatt noe som har vært i nærheten av fall engang. Får bare nyte det så lenge jeg kan. 

 

Kos dere masse i fineværet. Dere har det jo varmere enn oss

 

Mai 2018 Heia Norge

I går, torsdag 10. mai, rigget vi oss til  for 2. semifinale i Eurovisjon Song Contest. Er vanligvis ikke så opptatt av ESC, og spesielt ikke semifinalene.

I år derimot er jeg plutselig blitt ihuga fan. Stine og Anders sin venninne Lene Kokai,  er en av danseren/koristen til Rybak.  Skjønne Lene som sang i Elias sin dåp. De gjorde en utmerket jobb og er dermed videre til finalen på lørdag. Da er Stine og jeg klar til ESC fest med ballonger, bobler( med og uten) og ellers masse stæsj. Går ut fra at Rolf "lager" seg litt arbeid rundt omkring i huset. Haha.

 

Når vi først er inne på Alexander Rybak, må jeg fortelle dere om mine første  timer på Recovery (oppvåkningen) etter operasjonen. Som jeg nevnte tidligere ble jeg trillet inn der kl 14.00. Var ganske trøtt, men husker jeg våknet hvert 5. minutt og så på klokken (forøvrig det eneste som var å se på i det rommet). For hver gang jeg våknet, nynnet jeg på den samme sangen om og om igjen:

14.30: If jou got a minute, get down your idea. ZZZZZZZZZZZZZZZZZZZZZZZZZ

14.35: Step one: Belive in it, and sing it all day long ZZZZZZZZZZZZZZZZZZZZZZZZZZ

14.40: Shoo- bee- doo- bee- dab-dab ZZZZZZZZZZZZZZZZZZZZZZZZZZZZZZ

14.45: Step to; just roll with it, that`s how you write a song ZZZZZZZZZZZZZZZZZZZZZZZZZZZZZ

 Så jeg kan vel si at Alexander Rybak hjalp meg gjennom disse timene.

 

I dag har Rolf fått "fri". Han har tatt turen til Torrevieja for å spille golf med Vidar. Det blir nok godt for han å gjøre noe annet enn å varte opp sin kone:)

Skydekket er i ferd med å sprekke no, så Stine er klar for tan-time. Vi blir nok værende ved leiligheten siden jeg har det best når jeg ligger eller står. Ikke noe godt å sitte mer enn en liten stund av gangen. 

Ha en fin helg alle sammen. 

 

 

Mai 2018 Spania

En liten rapport fra deilige Spania.

Aller først må jeg igjen takke for alle de fine kommentarene jeg har fått på Facebook. Det varmer langt inn i hjerteroten. 

I går var dagen for å fjerne agaffa stiftene. Skjønne Camilla H M, sykepleier fra Åsane, kom  hjem til meg for å fjerne stiftene. 34 stk i alt.  Veldig takknemlig for at hun kunne hjelpe meg på tampen ferien sin. Såret ser veldig fint ut. Det er ganske fascinerende hvor raskt kroppen reparerer seg kun 10 dager etter inngrepet.  

Dagene går med til en liten spasertur, høre lydbok og strikke. Kveldene blir det  middag og TV titting. Rolf disker opp med de deiligste retter.

I går gikk turen til  Los Alcazares for å spise lunsj. Fikk et bord med nydelig utsikt mot La Manga stripen.

 

 

I dag var vi en tur på marked i samme by. Måtte kjøpe meg noen nye shorts og bukser. Ingenting som passer lengre. For første gang ble bukser med strikk i livet interessant. Jeg bruker så lang tid om morgenen for å finne noe passende å ta på meg. Det må ikke stramme på magen, ikke være for lav linning, ikke for høy linning, stoffet må puste og det må være tynt. Jammen ikke lett dette.  Får se om dagens fangst kan tilfredsstille noen av kravene. 

 

Hører dere har nydelig vær hjemme i Bergen i dag. Tror jammen dere har det varmere enn oss. Det er bare til å nyte dagen. 

 

 

April 2018 Operasjon

Operasjonsdagen er her.

Legene på KK hadde fortalt meg hva de skulle gjøre for å fjerne kreftsvulstene. De forklarte det som en drueranke som de skulle renses for en og en drue.  Ja jeg vet det er mange av dere lesere som jobber innen helsevesenet ler av denne beskrivelsen, men sånn er det jeg ser for meg hva de skulle gjøre. De skulle inn i samme snitt som sist, men måtte gå lengre opp mot brystbenet. Operasjonen tenkte de ville ta 1,5 til 2 timer. 

Rolf hadde nok noen tøffe timer. Han gikk fra meg kl 09.30 da jeg ble trillet meg inn på operasjonssalen. Klokken 14.00, fikk han vite at de holdt på å lukke meg igjen. Han kunne komme på besøk kl. 18.30, men han hadde ihvertfall fått svar på at operasjonen var over. 

På grunn av at de opererte meg en fredag, fikk jeg ikke snakke operatøren før mandag. Fikk en lightbeskrivelse av vakthavende lege som hadde lest journalen.

 

DE KLARTE IKKE Å FÅ VEKK ALT. 

 

Noen av svulstene festet for godt til hovedpulsåren. De fikk vekk en del, men noen var så godt festet til hovedpulsåren at det ble for stor risiko å fortsette.      

Jeg sa ganske tidlig til legen at jeg ville vite alt. Uansett. For meg er det viktig å få realiteten, selv hvor tøff den kan være.

Det var tøft å få svar som jeg ikke var forberedt på. De verger seg for å si for mye. Det skjønner jeg, men for meg er det viktig å vite mest mulig. 

Så det som i starten var en veldig innkapslet cyste på eggstokken, er nå blitt til eggstokkreft med spredning til lymfer som de ikke klarer å operere vekk.

Hvordan skal vi klare å formidle dette til barna, familien ellers og venner?

 

DET ER FULLSTENDIG KAOS I TANKER OG FØLELSER. HVA NÅ????????

 

I dag er det 9 dager siden jeg ble operert. Jeg ble skrevet ut på tirsdag.

 

 

Stine, Per- Ivar og Espen på besøk hos mamsen 3 dager etter operasjonen. Den fysiske formen var veeeeldig mye bedre enn sist. 

 

Planen videre er at jeg skal gå på en hormonbehandling samt ha ukentlig cellegift i 8 uker. Så vi krysser det vi har for at det skal hjelpe. 

Før jeg kan begynne på kur, må jeg ta en ny CT samt at jeg skal få satt inn en veneport.

Tidlig i går morges reiste Rolf og jeg til Spania. Her blir vi til behandlingen starter.  Den fysiske formen min er ganske bra, så min oppgave er å samle mest mulig krefter sånn at jeg er best mulig rustet til ny kur. No venter jeg på besøk av Torild og Vidar. Vi skal prøve å gå litt tur og spise litt lunsj.

Onsdag kommer Stine her til oss. Det gleder jeg meg veldig til. Vi to får sjelden tid til å prate sammen alene. Med to skjønne aktive gutter rundt oss alltid, er det ikke lett. Så jeg teller timer til onsdag. 

Så alle dere som har sendt meg lykkeønskninger på SMS, FB, messenger osv;  jeg trykket hver og en av de til mitt hjerte

 

En liten blund på flyet til Alicante.

 

April 2018 D-Dagen

Det gikk som fryktet. Jeg har fått spredning til lymfene. PET bildene "lyste"  langs bukpulsåren.

Ny opereres innen 14 dager eller om noen avbestilte en av de allerede oppsatte operasjoner, skulle jeg komme til tidligere. Legeteamet har møter hver mandag hvor de lager plan for operasjoner uken etter.

Tirsdag 10.april var jeg altså hos legen og fikk den dystre beskjeden. Så om ingen avbestilte på den allerede oppsatte planen, ble det operasjon i uke 17.

Hvis det stemmer det jeg har hørt, vil da min operasjon bli tatt opp på møte mandag 15. april. Så etter det ville jeg ringe for å høre om når de hadde satt meg opp. Jeg ventet til onsdag.

Jeg ringte innleggelsekontoret på GYN1 ( ante ikke om det var på KK jeg skulle operere, men måtte jo begynne et sted) Der møtte jeg en dame som i starten var blid og hyggelig. Når jeg sa fødselsnummeret mitt, ble hun stille en stund og spurte om hun ikke kunne få ringe meg igjen om en liten stund. Dette var kl 09.30 på formiddagen. Klokken 14.00 hadde jeg ennå ikke hørt noe. Så da var det til å ringe igjen. Jeg spurte hvorfor hun ikke hadde ringt meg igjen og svaret var at hun ventet på en tilbakemelding fra legen om de  ville klare å gjennomføre det hun hadde satt opp torsdag 27.april.

Etter det jeg kunne lese meg til på pakkeforløpet, skal operasjon gjennomføres innen 14 dager. Jeg spurte om det var slik  og om de fikk dagbøter om de overgikk disse dagene. Da da ble hun med ett litt ganske kvassere og svarte at hun ikke kunne noe for at det ikke var nok ressurser. Jeg ble ganske paff over reaksjonen, men nevnte for henne at legen på kontrollen hadde presisert dette for meg. Hun lovet igjen og ringe meg opp med en gang hun hadde fått tilbakemelding, men det var sent på dagen  så det kunne hende at det ikke ble før neste formiddagen. Og som den tålmodige sjel jeg er- falt jeg til ro med det. (De som kjenner meg er kanskje ikke helt enig med den karakteristikken).

Også den dagen ble kl 14.00 for hun ringte. I min jobbverden er dette langt forbi formiddag. Da hadde jeg gått med mobiltelefonen i hånden hele dagen - var redd for ikke å høre den. På det tidspunktet sto jeg på butikken å betalte dagen middag. Vurderte å ta den, men var redd for reaksjonen min. Samtidig tikket det inn en e-post fra Helse-Norge, så jeg visste at jeg hadde fått ttime. Jeg kjørte straks hjem for å lese innkallingen.

Fikk vel da egentlig svar på det jeg hadde fryktet og hvorfor damen i telefonen ble stille når hun så på skjermen sin. Jeg var nok falt ut av listen deres på en eller annen måte. Får no sto det at operasjonen skulle gjennomføres fredag 28.april- hun sa torsdag på telefonen. Ja da, det er bare en dag etter det jeg var blitt forespeilet, men jeg  er blitt fortalt at de sjeldent setter opp planlagte operasjoner en fredag i tilfellet komplikasjoner ol.

Så det jeg tro skjedde, er at når jeg ringte innleggelseskontoret og sa personnummeret mitt, kom det opp et "varsle " på skjermen, som forteller hvor mange dager det er til garantien går ut. Så det gode gamle uttrykket  gjelde i aller høyeste grad:

DU MÅ JAGGU VÆRE FRISK FOR Å VÆRE SYK

 

Nok om det. Jeg blir bare så litt frustret over at sånt skjer. Godt jeg er såpass "frisk" at jeg klarer å ta tak når ikke alt går på skinner. 

April 2018 Spredning

Tiden er inne for nye blodprøver. Det var alt annet enn oppløftende. 

Cancermarkøren som viste 96 sist ( 7. februar), var nå økt til 211. Pokker. No var det bare til å få sendt meg på PET SCAN fortest mulig. 

En Pet-scan viser aktiviteten i cellene etter at en har fått injisert radioaktivt druesukker i kroppen. Er det høy aktivitet i cellene, vil det gi lysende punkter på bildene. Dette gir et ganske presist bilde.

Da var det bare til å reise sørover igjen for at tiden skulle gå så fort som mulig. Dette var i påsken, så det var masse kjente i Spania. Mange kjekke middager og annet sosialt med gode venner på resorten. Tirsdag 27. mars ble det tatt PET-SCAN. Så var det igjen ny ventetid på 14 dager. Tåmodighet er en dyd!

Tirsdag 10.april var den store D- dagen. Hadde de funnet noe?

Solstrålene til mormor ♥♥

 

 

Februar Kontroll

Da var dagen kommet til å sjekke at operasjon og kur har klart å ta knekken på denne styggedommen.

Nye CT bilder blir sammenlignet med bilder fra før operasjon og nye blodprøver blir tatt. Cancermarkøren CA-125 var litt forhøye. Normale verdier på denne markøren, skal være under 35, men kan være høyere uten at det er tegn på kreft. Blandt annet graviditet (ikke aktuelt i mitt tilfelle, haha) og overgangsalder.Min viste en verdi på 96, noe som er for høyt men ikke urovekkende.  For å sette dette i et perspektiv, viste markøren 370 før jeg ble opererte. De kunne ikke se noe urovekkende på CT bildene, så vi ble enige om at kroppen skulle få hvile i 4 uker, og deretter ta nye blodprøver

Rolf og jeg reiste til Spania i disse ukene for og nyte sol og fint vær. Det er så mye lettere å komme seg ut på tur om dagene når temperaturen ligger mellom 18- 24 grader i skyggen. Jeg kjente hvor godt dette var for kroppen min og energien var på vei tilbake. Håret mitt var også begynt å gro. Tjohoo

 

Rundkjøringer på Mar Menor Golf Resort, Ikke helt som i Bergen.

 

                Morgendis i Los Alcacarez mot La Manga / Cabo de Palos                             Utsikt fra kjøkkenvinduet mot Cabezo Gordo

 

 

                                                                                      Det er jo bare å nyyyte. 

 

 

Januar 2018 vennefest

Ja hva kan jeg si. Tror jeg har verdens beste venninne. Torild inviterte til en fest for å feire at jeg var ferdig med kur og forhåpentligvis frisk. 

Vi samles oss hjemme hos henne til sushi/tapas og masse bobler. Er bare så takknemlig for alle disse fine folkene rundt meg. Jeg vil ikke nevne noen navn, men noen bruker jeg nok mer enn andre, men alle er unike på sin måte. LOVE YOU ALL

 

                                                                          For første gang i mitt liv har jeg fått rosa prinsesseballonger.

 

 

                                                                                     En flott gjeng med DE BESTE

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

September 2017 Cellegiftkur

Etter operasjonen går det noe noen uker før svaret fra biopsi foreligger. Om alle organene som var fjernet var fri for kreftceller, var det mulig jeg kunne slippe cellegift. De fant ikke noe på de andre organene, men kreftcellene i cysten på eggstokken var  aggressiv at de valgte å sette meg på en kur. Jeg skulle stå på en kombinasjon av Pacitaxel og Carboplatin. Denne giften fikk jeg hver 3 uke i 18 uker. Altså 6 ganger. Det var bare til å stålsette seg.

Cellegiften fikk jeg på Cytostaticapolikninikken. Fantastiske sykepleiere som ordnet og fikset og gjorde timene til en fin stund. Jeg var der stort sett fre 08.00 til 13-14.00. Vi var flere som var der samme dag, og vi maste og lo som om vi hadde kjent hverandre i årevis. Selv om vi kviet oss litt til å få cellegift, gledet vi oss til å treffe de faste. Savner ditt blide vesen Birthe.)

Allerede etter første kur, begynte jeg å merke at håret løsnet i dotter. Jeg hadde forberedt meg på at jeg skulle være helt skallet og kanskje gå med parykk, men ikke det å stå med hendene full av hårdotter.Bilder til venstre ble tatt 22.september- 14 dager etter første kur. Da røk resten!

Parykk var kjøpt inn, men den fikk jeg meg ikke til å gå med. Det ble stort sett caps eller luer som ble brukt. Måtte stort sett ha noe på hodet, til og med om natten. Det er ikke til å tro for et varmetap en har gjennom hodet.

Når mitt yngste barnebarn Filip var med meg, måtte jeg ihvertfall ha på meg lue, hvis ikke gikk han og fant en til meg. Ikke lett for små barn og se mormor forandre seg så mye. Elias derimot var mer nysgjerrig på dette fenomenet. Han måtte kjenne om det hadde forandret seg siden sist.  De har jammen gitt meg mye glede disse to guttene. Utrolig takknemlig for at de er i livet mitt.

Jeg unngikk  heldigvis kvalme i forbindelse med kurene, men til gjengjeld hadde jeg en 4-5 dager med veldig vonde muskler og ledd. På de verste dagen kunne jeg ikke gå over stuegulvet uten hjelp. 

Jeg er så heldig at jeg har en fantastisk familie og masse gode venner som har hjulpet meg i denne tiden. Rolf har vært mye hjemme med meg. Han har bare vært helt fantastisk. Han er nok en stor grunn til at vi har klart å takle denne tiden på en så godt måte som vi har gjort. Elsker han over alt på jord. Vi klarte også å komme oss til Spania 2 ganger mellom kurene. Det gjorde godt på en nedbrutt kropp.

Siste kur var 28.12 2017.

Juli 2017 Operasjonen

Da er operasjonen endelig over. Den varte i 3,5 timer og gikk etter oppsatt plan. 

Legen som opererte meg var fornøyd og fortalte at svultsen var så innkapslet at hun enkelte steder måtte "pikke" på den for å få den løs. Den var som jeg skrev tidligere hele 20 cm i diameter. Rett og slett på størrelse med en melon. Det er viktig at cysten kommer hel ut, ellers blir det spredning i buken. De kunne ikke se at det var noen kreftceller utenom denne, men selvfølgelig vet de ikke det før de får svar på biopsi. I tillegg til eggstokkene fjernet de livmoren, oment og lymfer. 

Eggstokkreft er en vanskelig kreft og oppdage fordi symtomene er veldig diffuse. Jeg hadde ingen symtomer i forkant annet enn at magen vokste.

SÅ HUSK ALLE JENTER; ÅRLIG UNDERSØKELSE HOS GYNEKOLOG.

Det holder ikke å ta celleprøve hos fastlegen. Denne kreften oppdages kun ved innvendig ultralyd.

Tiden på GYN 1 startet veldig bra. Jeg var godt trent i forkant av operasjonen, noe de sa jeg ville få kredit for etter operasjonen. På dag 2 endret situasjonen seg. Jeg fikk en blødning i buken etter at drenet i magen ble fjernet. Dette var SINNSYKT vondt og resulterte i et blotrykksfall på 70/31 

De klarte heldigvis å stoppe dette raskt. Imidlertid lærte jeg noe nytt etter dette. Hva skjer når du har en blødning i magen og blodet ikke kommer ut naturlige veier? Jo tar den korteste og minst motstands vei. I mitt tilfelle på siden av skinken og nedover låret. Du kan tro jeg fikk sjokk når jeg oppdaget det i speilet. Magen var ennå så stor at ikke klarte å se den ovenfra.

Komplikasjonene stoppet ikke med dette. Pleierne kunne ikke skjønne hvorfor jeg hadde smerter utover dagen. Jeg hadde fått de vanlige smertestillende samt at jeg hadde Epidural. Styrken ble stadig økt uten at jeg syns det ble noe bedre. Etter masse frem og tilbake, viste det seg at epiduralen var løsnet fra ryggen. Ikke rart jeg hadde smerter. Dette var dag 2 og epiduralen skulle de uansett ta ut dag 3. Men de ville sette inn en ny på meg. Alle dere som har hatt denne type bedøvelse vet at det er veldig viktig at du sitter med krummet rygg og helt i ro når nålen føres inn i ryggen. Du kan tro det er lett å sitte med krummet rygg når hele buken er stiftet sammen.

 

No tenkte vi at det kun kunne gå en vei. Oppover. Men de neste tre dagene gikk med til å kaste opp.  Også en aktivitet som er ganske komplisert med stiftet buk:)  Tror aldri jeg noen gang har vært med så dårlig. Etter 6 dager kom jeg hjem til min egen seng. 

Juli 2017 Ventetiden

Da er det klart at jeg skal opereres 25. juli. Det er tre uker fra til. Formen min er fin, men det er viktig at dagene blir fylt med gjøremål og mennesker som gir meg energi. Jeg er så takknemmelig for alle de fine menneskene jeg har rundt meg. Familie og gode venner gjør at dagene mye bedre enn jeg hadde trodd var mulig i denne situasjonen.

Vi har en leilighet på Ustaoset som jeg i alle år har hatt et ønske om at vi kan bruke deler av sommerferien der. No er både Rolf og jeg veldig glad i fjellet, men vill helst ha sol og ok temperatur. Det er dessverre ikke så ofte vi får akseptable temperaturer om sommeren på Ustaoset, men om en kan ta ferie på sparket, er det jo muligheter. 

Og fineværet kom i midten av juli. Vi pakket sekkene og reiste til fjells sammen med  Stine (datter), Anders (svigersønn) og barnebarna Elias (4,5 år) og Filip (1,5 år). Det var så varmt og fint noen av dagene at vi måtte kjøpe plaskebasseng til å ha på plenen for at barna skulle kjøle seg ned!

Elias og Filip tar sitt første bad på Ustaoset

 

Filip sovnet i bæremeis. Fjelluften tar på.

Rolf disker opp med litt pølser og burger

Forhistorie juni 2017

 

Juni 2017 reiser jeg, min mann Rolf og et vennepar til Mar menor Golf Resort i Murcia, Spania. Jeg hadde nettop avsluttet et 8 ukers Livsstil/ treningskurs. 7 kilo var jobbet bort og jeg var klar for sommer, sol og strand. 

Dagen etter ankomst reiste vi til den nydelige La Carla stranden som ligger ved La Manga club. Vi var nok litt tidlig på sesongen, for de hadde ennå ikke lagt ut solstolene. Men men, vi fikk gjøre som ungdommen- legge oss rett ned på sanden på håndkle. Etter en stund var det på tide med en liten lur, så det var bare til å snu seg på magen og finne hvilestillingen. Jeg hadde store problemer med og finne stillingen- det kjentes ut som det lå en stein under sanden- rett under magen!

Denne "steinen" viste det seg var en cyste på eggstokken. I løpet av de 10 dagene vi skulle være i Spania, vokste magen mye at jeg hadde bestilt time til lege allerede første morgen etter jeg kom hjem.

Det viste seg da at denne cysten var hele 20 cm i diameter. Det var ikke rart at jeg så ut som jeg var gravid i 5 mnd. Før legetimen var over, var jeg meldt inn på "pakkeforløpet" for eggstokkkreft. Dette er et nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av pasienter med gynekologisk kreft.